Daglig og i mange og lange perioder, opplevde jeg det som om alt fløt rundt omkring i hodet på meg. Tankekaoset var fullstendig, og absolutt komplett. Ingen logikk, ingen fullføring av noe. Helt ubegripelige opplevelser og situasjoner. Hvem? Hva? Hvor? Hvordan og hvorfor ? …..puler sin hund, yrkesludder, svindler, hore, syk i øvreetasjen, har sex med sin hund, ludder, hun skal ikke dø i synden….m.m.

Giften gjorde sitt inntog. Ingen stoppet det. Først i min vantrohet over en syk, gal og bissar omtaler og offentliggjøringer om meg, og at personligheten fikk fritt spillerom til bare å fortsette.

Jeg har prøvd å beskrive og forklare flere ganger, hvordan denne syke giften fra personligheten, gjorde med meg. Jeg skjønner godt at det er vanskelig å forstå for veldig mange, samtidlig som jeg vet at noen vet og forstår. Andre som har vært i lignende giftige situasjoner.

Som å gå i et ingenmannsland…eller et bomullslandskap der giften er usynlig,  og uten smak og lukt. Den bare pustes inn og sløver og bedøver hjernens friske fungsjoner. Denne giften ble liggende som en hinne over hele hjernen min. Hjernen fikk på en måte ikke puste…Ikke luft nok…

Denne hinnen ble bare tykkere og tykkere. Giften spiste opp litt av hjernen, bit for bit. Eller hjernen nærmest smuldret bort.

Til slutt var det ikke bare hjernen og hodet dette gjaldt. Giften fikk såpass stort innpass i hele meg, uten at jeg  forsto da, hvordan dette egentlig gikk an.  Alt i mitt liv, eller rettere sagt ; min eksistens, handlet nå om den syke, bisarre galskapen. Alt i meg, alt om meg, absolutt alt det jeg var, hvem jeg var, alle mine verdier i livet var omgjort til, og handlet kun om puler sin hund, yrkesludder,svindler han og tre andre for ufattelige summer penger, yrkesludder, svindler, hore, syk i øvreetasjen, har sex med sin hund, jeg skal ikke dø i synden, og alll annen syk jævelskap han offentliggjorde om meg.

Alt dette skjer i ukesvis etter ukesvis… selvfølgelig mens personligheten selv ferierer, fester, har nytt kvinnelig objekt, fortsetter i sin prosjektstilling på arbeidsplassen, og fortsetter med sine syke offentliggjøringer om meg. Noen i politiet feires av personligheten, med  heidundrende fester og kanonfyll. Jeg har fortalt dem det, de det gjelder. Alle sympatisørene, medhjelperne hans som er med på å kommentere, like og spre svineriet og gjørma, økte i antall etterhvert som offentliggjøringene om meg ble publisert. Han hadde ikke en eneste begrensning eller forbud ang dette. Ingen forbud.

En grenseløs, bunnløs fortvilelse. Det finnes ikke ord som dekker dette. Et komplett kaos av redsel, avmakt, hjelpesløshet, maktesløshet, et forrykende rasende sinne, hukommelsestap, nedsatt og til tider ingen konsentrasjon, sorg. Syke giftige bisarre ødeleggende krenkelser i all offentlighet som ingen greier å stoppe, eller forsøker på en gang. Og enda verre, krenkelsene og nedverdigelsen fra «hjelpeapparatet».

Tankene var der daglig…hadde jeg fått en organisk sykdom i hjernen? Små blødninger som hadde ødelagt noen senter der ?  Blodtrykkforhøyelse på grunn av den uvirkelige og fryktelige hodepinen ? «Bakerst» gjemte jeg en fryktelig vond, sår og for meg en truende tanke. Den vonde tanken om Alzheimer. Hva hadde egentlig skjedd med hodet mitt ?

Hjernen fikk jo litt pusterom fra giften også. Litt lufttilgang. Sånn innimellom all giftpåfyllet. Jeg skal jo ikke bare klage, syte og sutre. Det er ikke fint, og det passer seg ikke å bare sutre. Alle veit jo det. Til og med jeg .

Perioder med «klare» øyeblikk. Kanskje det er det som kalles fornuft. Om bare så noen minutter, der jeg kunne fungere litt mentalt. Timer fri fra giften, var utopisk. Når ville det komme tilbake ? Hvor lenge ville jeg greie å konsentrere meg når jeg brukte alt for å greie det ? Hvor lenge kunne jeg være meg selv, den jeg var og alltid har vært ?

Når jeg var fornuftig, det vil her si når hjernen fikk litt pusterom og pauser fra giften, ble mange ting så klart for meg. Ikke bare  det om personlighetens psykiske mishandling, psykisk vold og terror mot meg. Den fortalte meg enda mere om hans medhjelpere, de hjertegode vennene hans, fan-klubben, menigheten hans, alle de personligheten var avhengig av for å fortsette den bisarre, syke jævelskapen sin. Alle de jeg vet hvem er. Alle de passive som hadde god underholdning, og alle de aktive som bidro til underholdningen. Mest av alt fortalte det meg om det vi liker å kalle «hjelpeapparatet».

Hvordan i himmelens navn forteller jeg barna mine dette ? Første tanken var at de aldri måtte få vite noe. Den grenseløse bisarre syke jævelskapen måtte de skånes for, for enhver pris. Hva ville skje med dem, om de fikk vite noe om hva jeg ble utsatt for ? De er unge voksne mennesker, men de er fortsatt mine barn og jeg er deres mamma. De visste at personligheten hadde brev og besøksforbud, og den ene av dem visste at jeg var beskyldt for dyresex. Ikke noe annet. Ingen ting. Lang tid senere fikk de vite om det, fordi jeg måtte fortelle dem de.

Hvorfor er det så mange biler akkurat her ? Hvorfor sitter jeg bak rattet ? Hva gjør jeg her ? Skal jeg stoppe for de andre bilene, eller skal de stoppe for meg ? Hva er vitsen med å sette på en maskin med klær, uten klær og vaskepulver? Er det vannet som skal vaskes  rent i maskina ? Det blir sikkert bra det. Hva brukes smør og pålegg til ? Bordpynt kanskje ? Hvordan skrur jeg på vannet i dusjkabinettet mitt ? Kan jeg dusje uten vann kanskje ? Tørrdusjing er tingen. Hvorfor er det lyd fra «noe» oppå salongbordet ? Hvor ble ordene av….? De var søkk borte. Hva var ordet på denne tingen ? Hva gjør man på en dagligvarebutikk ? Hvorfor står jeg på badet med en liten børste i hånden ? Hva gjør jeg med en sånn børste ? Hva var nå navnet på det forbaskede sorte pulveret ?

Puler med sin hund. Holder på med dyresex. Ludder, hore, yrkesludder. Svindler. Syk i øvreetasjen. Jeg skal ikke dø i synden……